Styrking av demokratiet

Etter 22. juli har mange tatt til orde for mer demokrati og åpenhet. Miljøpartiet De Grønne støtter dette helhjertet. Vi vil også oppfordre folk til å diskutere hva mer demokrati innebærer. Betyr det bare å være mer aktiv innen de rammene vi har i dag, eller burde vi også jobbe med å fornye og utvide demokratiet?

Hvis vi ser på tendenser i tida er det mye i samfunnsutviklingen som svekker demokratiet i stedet for å styrke det. Makt flyttes fra folkevalgte organ til lukkede styrerom, fra lokale og regionale organ til statlige og overnasjonale organ og fra politiske organ til forvaltningen eller domstolene.

Flere folkeavstemninger
Miljøpartiet De Grønne mener at det er mange ting som kan gjøres for å utvikle og styrke demokratiet. For eksempel brukes mulighetene for å holde lokale folkeavstemninger i altfor liten grad i Norge i dag. Ikke alle saker egner seg til folkeavstemning, men i mange store og viktige saker vil folkeavstemninger styrke debatten og demokratiet. Naturligvis må informasjonen til innbyggerne være svært god i slike saker. Fylkenes og kommunenes nettsider har stort rom for forbedringer her. I tillegg må det gå ut skriftlig informasjon til de som ikke bruker nettet.

Informasjonsbiten må styrkes, ikke bare i forhold til folkeavstemninger, men også i hverdagen vår. Informasjon om hva fylkestinget egentlig holder på med må ut til folket, for eksempel ved å legge ut kortversjoner av de fleste saker som behandles i fylkestinget på nett. Dette gjelder både saksframlegg og endelige vedtak. Videre burde vi ha direkte video-overføring av fylkestingsmøtene på nett. Det bør også opprettes en åpen spørretime foran hvert møte i fylkestinget der innbyggerne kan stille spørsmål til øverste politiske ledelse. I tillegg bør fylkeskommunen systematisk bruke internett som verktøy for å hente inn forslag og meninger fra innbyggerne.

Direkte medvikning
En annen måte å få befolkningen mer med i utformingen av politikken på, er gjennomført i Sevilla i Spania. Her har innbyggerne blitt trukket direkte med i budsjettarbeidet. Dette har blant annet skjedd på store allmøter rundt om i bydelene. Ordningen har medført et stort folkelig engasjement og bedre kvalitet på beslutningene. Denne modellen kan fint overføres til kommuner og fylkeskommuner i Norge.

I tillegg til prosessene i våre politiske systemer, er beslutninger og eierskapsforhold i næringslivet viktige i et demokratiperspektiv. Jeg mener det er viktig å fremme etablering av nye bedrifter med lokale eiere og spesielt nye samvirkeforetak. En samvirkeorganisasjon er styrt av brukerne, som også utgjør eierne. En slik organisasjon kan f.eks. ikke kjøpes opp uten at medlemmene er enige om det. De prosesser og avgjørelser mange er med på gjennom beslutninger i sin samvirkeorganisasjon, gir god innsikt i hvordan demokratiske beslutninger blir tatt i samfunnet. For å stimulere til etablering av bedrifter basert på demokratisk styring kunne man f.eks. etablere et regionalt samvirkesenter i Troms.

Fjern sperregrensene
Et annet demokratisk problem er sperregrensene som blokkerer de minste partiene fra å få en reel sjanse. Sperregrensen på 4% ved Stortingsvalg er godt kjent. Men metoden for mandatfordeling gjør at vi også har sperregrense ved fylkes- og kommunevalg. Metoden som brukes i dag gagner de største partiene og blokkerer de minste partiene fra å få inn sitt første mandat. Vi burde i stedet brukt en metode som er fullstendig nøytral og rettferdig når det gjelder mandatfordeling for små og store partier (eks. LR-Hares).

Begrunnelsen for å ha slike sperregrenser i Norge er å redusere antallet småpartier og hindre at partisystemet blir splittet opp i mindre enheter. Jeg ser poenget med at det politiske arbeidet blir vanskeligere med flere små partier. Samtidig mener jeg vi må kunne forvente at våre politikere klarer å samarbeide med andre uansett grupperingers antall og størrelse. Å utestenge små grupper, som egentlig skulle vært med hvis valgsystemet hadde vært helt rettferdig, er ikke særlig demokratisk. Å tillate hele bredden i partifloraen er også et bidrag til å skape mer demokrati og åpenhet.

Tor Mikalsen
1.kandidat i Fylkestingsvalget
MDG Troms

Trykket i Framtid i Nord 31. august