StatoilHydro må inn i framtida

Miljøpartiet De Grønne har merket seg at StatoilHydro i sin årsrapport for 2008 beskriver ambisjonen sin som ”å sikre null skade på mennesker, samfunn og miljø, i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling.”

Dette er en utmerket målsetting som selskapet dessverre er langt fra å oppfylle i dag. Selskapets produksjon av olje og gass på norsk sokkel og i utlandet i 2008 tilførte den globale atmosfæren over 270 millioner tonn CO2, eller fem ganger hele Norges registrerte utslipp.

Selskapet skriver videre i årsrapporten at ”Etter vår mening kan verdens stadig økende energibehov ikke dekkes uten fossilt brensel. Det vil være den viktigste energikilden i mange tiår framover.”

Det første er ikke riktig – kloden overstrømmes årlig av en mengde solenergi som tilsvarer 10.000 ganger den fossile energibruken. Hvorvidt det andre slår til avhenger blant annet av beslutninger som treffes i selskap som StatoilHydro. Som et moderne energiselskap med høy og allsidig kompetanse basert i et land med Europas aller rikeste fornybare energiressurser – ikke minst offshore – har StatoilHydro helt spesielle forutsetninger for å lede an i en rask omlegging til en fullt ut fornybar energiforsyning. Det er nødvendig av miljøhensyn.

I stedet velger StatoilHydro å trappe opp investeringene i den fossile fortida, dels med tanke på å presse de siste dråpene ut av norsk kontinentalsokkel, dels og i økende grad gjennom investeringer i utlandet, inkludert investeringer i ekstremt forurensende energikilder som tjæresand. I 2008 utgjorde investeringene i Norge (inkludert gasstransport) 37 milliarder kroner og i utlandet nærmere 49 milliarder.

Summen på 86 milliarder kroner hadde vært nok til å etablere konvensjonelle vindkraftanlegg med en årlig produksjon gjennom hele levetida på om lag 20 TWh. Hele Danmarks kullkraftproduksjon i 2007 utgjorde til sammenlikning 19,7 TWh.

Norge kan imidlertid gi et langt større bidrag til en bærekraftig europeisk energiforsyning framover gjennom en satsing på havbasert kraft, som gir mindre miljøkonflikter enn vindkraft til lands. Her, og dessuten innen billigere solenergiteknologier, er det behov for en forsert FoU-innsats. De pengene som allerede er tjent opp på å eksportere forurensende energi til verden – 2.400 milliarder kroner – bør etter De Grønnes mening brukes på tre formål: forskning på ny miljøteknologi, faktiske investeringer i miljøteknologi og tiltak for å redusere den globale fattigdommen. StatoilHydro har med sin kompetanse forutsetningene for å bli en motor på begge de to første områdene. Det vil da være naturlig at steget inn i framtida markeres ved et navneskifte, for eksempel til StatSunWind.

Miljøpartiet De Grønne krever:

– At StatoilHydro straks avvikler all letevirksomhet etter olje og gass på norsk sokkel.
– At selskapet deretter gjennomfører en styrt nedtrapping av den eksisterende petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, så fort som tekniske forhold og inngåtte avtaler tillater.
– At selskapet på tilsvarende måte avvikler sine engasjementer i olje- og gassutvinning i andre land.
– At engasjementet i utvinning av canadisk tjæresand avvikles øyeblikkelig.
– At selskapets store forskningskompetanse heretter vies til utvikling av fornybare energikilder.
– At ubygging og drift av fornybare energianlegg gjøres til hovedfokus for resten av organisasjonen.

Dersom Miljøpartiet De Grønne blir representert på Stortinget i kommende valgperiode vil vi om nødvendig fremme forslag om at Staten må bruke aksjeflertallet i StatoilHydro til å framtvinge disse endringene. Vi håper imidlertid at selskapet selv vil ta initiativ til å legge oljealderen bak seg, og hilse den fornybare framtida velkommen.

Njål Kvendseth
1.kandidat, Troms
Miljøpartiet de Grønne