Politikk eller bankebrett?

svein anders

Man skal kanskje ikke forvente at debatten opp mot et valg skal være interessant, tankevekkende eller opplysende. Samtidig må man jo lure på hvilken anledning som skulle vært bedre for slike debatter enn rett før et valg.

De Grønne har fått et gjennombrudd i denne valgkampen. Det må vel på en eller annen måte bety at vi har et budskap som bringer nye perspektiver inn i den politiske virkeligheten anno 2013.

Dreining
De mest sentrale elementene i dette budskapet er at tiden ikke lenger er inne for at politikere kan love velgerne økt materiell velstand og kjøpekraft, men at tiden er inne for at vi i fellesskap dreier samfunnet mot en tilstand som er forenlig med naturens ressursevner og iboende verdier.


For De Grønne betyr dette at vi er sterkt kritiske til dagens økonomiske system, som forutsetter en evig eksponentiell vekst. Vi er skeptiske til den lineære produksjonsmodellen hvor du putter ressurser inn i den ene enden og får uholdbare produkter, forbruk av ikke-fornybar energi, søppel og forurensning ut den andre enden.

Vi har derfor en politikk for en skrittvis utvikling av en kretsløpsbasert økonomi.

Ja til begge deler
Vi er skeptiske til tanken om at all fornybar energi er et gode. Selv om vindmøller er bra, er det ikke bra med vindmøller overalt.

Vi vil ikke ha enten næringsliv eller miljø. Vi vil ha begge deler, og derfor mener vi at vi i framtiden må være mye smartere og langt mer nyanserte når det gjelder å utnytte naturens potensielle ressurser og krefter. Derfor er vi for eksempel også skeptiske til genteknologi og annen teknologi som baserer seg på et reduksjonistisk natursyn.

Rammer for kapitalismen
Videre er vi skeptiske til at kapitalisme og markedsøkonomi skal få virke på områder hvor den ikke hører hjemme, men vi er ikke skeptiske til å lage rammer for kapitalismen som blant annet gjør at vi kan få en helt annen dreining på den teknologiske utviklingen enn det vi har i dag.

Tanken om at kapitalismen fungerer best når den får virke «fritt», slik Høyre og Frp forfekter, er å si at kapitalismen er et mål i seg selv. Et slikt syn er forskrudd både i praktisk forstand og i moralsk forstand, og det er ganske utrolig at disse partiene har fått folk til å tro på dette budskapet, og attpåtil at det skulle ha noe som helst med frihet å gjøre.

De Grønne er verken for «statlige eller private ordninger» som sådan. Om en sektor skal drives etter markedsprinsipper eller av offentlige etater, må vurderes ut ifra sektorens formål og egenart.

For de fleste er det en selvfølge at for eksempel rettsvesenet ikke kan drives etter markedsprinsipper og grunnen til det er at rettsvesenets formål ikke kan ivaretas med slike midler. Så enkelt er det.

Brøyting av veier, derimot har et formål som kan best ivaretas av en modell der anbud og konkurranse inngår som viktige elementer.

Forvirrende
Vi mener at fokuset i disse diskusjonene må være på formål og egenart og at det er meningsløst å diskutere virkemiddel (statlig eller privat) før dette er avklart.

Vi mener også at dette er, og alltid har vært, det opprinnelige fundamentet for å diskutere dette spørsmålet overhodet. At dette er forvirrende for partier som har fjernet seg fra dette opprinnelige utgangspunktet ved å være enten for eller imot markedsstyring, er ikke De Grønnes feil. Forvirringen ligger ikke på vår side.

Dette er sentrale spørsmål og standpunkt som i stor grad har gitt De Grønne en økt oppslutning ved årets valg, og det burde være nok å ta tak i her for våre politiske motstandere, både hva gjelder verdier, analyser, forholdet mellom mål og middel og hvorvidt det vi står for er gjennomførbart eller tilstrekkelig.

Men det er ikke dette som tiltrekker våre politiske motstandere, som snarere later til å se god mening i å henge seg opp i sine egne fortolkninger av perifere punkter i vårt program, der fellesnevneren uten unntak ser ut til å være et ønske om at leseren skal assosiere visse ting med De Grønne snarere enn å forholde seg til innholdet i partiets politikk og program.

«Visse assosiasjoner»
Et ferskt eksempel på dette er Randi Løkholm Ramberg (Ap) og Jens Ingvald Olsens kritikk av vårt hvalfangststandpunkt.

Olsen er ikke opptatt av vår politikk, men av at vi offentlig bekjenner at dette er et meget kontroversielt standpunkt innad i MDG, et standpunkt og en kontrovers som stammer fra det faktum at vi både tar ressursperspektivet og dyrevernperspektivet på stort alvor.

Ramberg mener at vi har en dårlig miljøpolitikk fordi vi er imot hvalfangst. Hele vår miljøpolitikk er altså dårlig fordi siste landsmøtet fattet et vedtak mot hvalfangst. Jeg tror de fleste vil kreve litt mer belegg for en slik konklusjon, særlig når den stammer fra et miljøparti som Ap.

Det som uansett er sikkert, er at Ramberg ikke er interessert i sak, argumenter eller et politisk ordskifte, bare at hennes påstander skal gi leseren «visse assosiasjoner».

Følelser og identitet
Det er vel helt rett at politikk hand-ler om følelser og identitet, men vi i De Grønne foretrekker at rommet for en saksorientert debatt ikke lukkes helt under valgkampen, særlig fordi vi også innser at den samfunnsforandringen vi ønsker også krever at folk overbevises gjennom utveksling av argumenter og ikke bare av å se på den kjolen pr-rådgiveren din ber deg å gå med.

Dette kan også skyldes at vi har noe vi kjemper for, i motsetning til visse andre som ikke lenger ser forskjell på politikk og bankebrett.

Trykket i Nordlys 5. september