Lukkede anlegg – enkelt og bra

Åpent anlegg – illustrasjonsfoto

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg Hansen skriver i et leserinnlegg 25. juli at lukkede anlegg er en for enkel løsning på problematikken rundt lakselus. I innlegget, som delvis er et svar til Norges Jeger- og Fiskerforbund, sier hun at det er uklokt at politikere skal vedta hvilke teknologiske løsninger som er best. Dette er åpenbart et forsøk fra fiskeriministeren på å ro seg bort fra problemstillingen.

Det er ingen som krever én spesiell løsning. Det vi krever er at oppdrettsanleggene slutter å slippe nedavlet fisk, fôrrester, avføring, medisinrester, lusemidler, parasitter og sykdommer direkte ut i naturen. Det finnes per i dag flere forskjellige måter å lage tette anlegg på.

Til sammenligning har jordbruket krav om å lagre avføring i tette kjellere, kommunene har krav om kloakkhåndtering og industrien har forbud mot, eller strenge regler mot utslipp av kjemikalier, som kan være farlig for planter og dyr og mennesker. Berg Hansen argumenterer videre med at det er utfordringer ved lukkede anlegg som må løses. Hun viser til mulig økt arealbeslag og flytting av anlegg. For det første bør det være en klar sak at dersom en næring utgjør et miljøproblem, må den tilpasse seg uansett hvor mange milliarder eller arbeidsplasser den gir.

Men for å ta arealspørsmålet konkret. Per i dag er oppdrettsanlegg avhengig av å legges i områder med relativt høy vanngjennomstrømning. Ved å innføre tette anlegg, renses vannet og problemet med overgjødsling og tilslamming forsvinner. Dermed burde muligheten for mange nye lokaliseringer åpnes.Videre våger jeg å påstå at de andre interessegruppene i kystsonen vil være positive og løsningsorienterte, dersom debatten om lukkede anlegg virkelig settes på dagsorden. Å få bukt med de fleste problemene fra oppdrettsnæringen bør være noe som det er verd å gi avkall på areal for.

Samtidig må fôrproblematikken nevnes. Oppdrettsnæringen «stjeler» i dag så mye mat fra sjøfugl og annen fisk at volumet på næringen nok i alle tilfeller bør reduseres. Det nytter ikke å vise til paralleller til kylling og gris når det er oppdrettsnæringens forbruk som har stått for den store økningen i fôrfiske de siste 10-15 årene.Men tilbake til anleggene. Årsaken til at Berg Hansen og andre oppdrettere og ikke vil ha tette anlegg er enkel. De regner med at det vil koste noe mer på investeringssiden slik at milliardoverskuddene blir litt lavere. Til beroligelse for aksjeeierne kan jeg nevne at det er gjort beregninger som viser at i et livsløpsperspektiv trenger ikke lukkede anlegg å bli dyrere enn dagens åpne anlegg.

Ministeren forteller også om milliarder av kroner som brukes til forskning på lakselus og andre utfordringer fra oppdrett. Dette viser en annen side av problemstillingen. Det stilles få nye krav til oppdrettsindustrien til tross for en rekke skadevirkninger. Næringen beskyttes politisk og det offentlige betaler forskning slik at næringen slipper å investere. Man skulle tro at det ble stilt større krav for at en så stor næring skal drive på naturens premisser. I stedet er det skattebetalerne som betaler for at de skal kunne fortsette som før.

Tor Mikalsen
Talsperson
MDG Troms

Bl.a. også publisert i avisene Nordlys, VG, Fremover og Framtid i Nord