Jernbanesatsing på feil spor

Jernbanesatsing

I den nylig framlagte ”reformen” av jernbanen i Norge, skal regjeringa omorganisere og komme fram til et bedre togtilbud for passasjerer og bedrifter. Både gods og persontransporten skal på rett spor, og forsinkelser skal bli et saga blott. Transportplanen som samferdselsministeren skisserer i møte med pressen den 11.mai, innehar ingen penger til bane mot nord. Planen skal gjelde for 30-50 år fram i tid. Heller legges ikke penger på bordet til å opprettholde dagens tilbud i Troms når det gjelder ferger og hurtigbåter langs kysten. Vi har videre ingen økning i midler til vedlikehold av veinettet i fylket.

Satsingen i sør går på bekostning av Nord-Norge.

Næringslivet i Nord taper 150 000 kroner daglig på mangel av et effektivt transportalternativ, dagens veinett og sjøveien er ikke tilfredsstillende i et marked preget av stor konkurranse. Tid er av største viktighet – her har næringslivet vårt et handikap. Tog er både tidsbesparende, økonomisk og samfunnsmessig lønnsomt, og ønsket av både befolkning og bedrifter.

I sør forventes en vekst i næringslivet på mellom 1,4 og 1,5 %, i nord er prognosen hele 7 %. Når så regjeringen legger planer for å ruste Norge for framtida, gjør de opp regning uten vert. Nord-Norge er en motor i næringslivet – både når det gjelder olje, fiskeri og andre produkter fra primærnæring. Vi har en ressursrikdom som er uten sidestykke i landet. Næring i nord skal altså ha vanskelige kår – og trimme sine muskler ved å konkurrere motstrøms inn i framtida. Et underlig valg når vi gjør en omstilling fra oljealder og til grønn vekst. Især siden næringene i nord alt er av de mest miljøvennlige du kan finne.  Vår omstilling er som bagateller å regne før vårt miljøregnskap går i pluss!

I landmasse er Nord-Norge over en tredjedel av fastlandet. Jernbanen går fra 59 grader nord til 67 grader nord – landet strekker seg opp til 72 lengdegrader. Manglende vilje til å satse på Nord-Norge er manglende vilje til å gjøre det politiske håndverk man er valgt til å gjøre: forvalte fellesinteressene. Man behandler de nordligste, rike fylkene som Norges bakgård, og når det skal bygges ut i sør skal der spares i nord. Vi skal alle sammen være med å betale gildet, om vi er inviterte til festen eller ikke.

Nord-Norge bør snakke sammen nå, for i transportplan etter transportplan behandles landsdelen som et slags forråd for mat – for fisk, eksotisk kjøtt, for mineraler og olje. Vi bør ikke slåss fylke for fylke – vi bør stå sammen som en landsdel. Vi skal ikke bygges ned – vi skal rustes opp for den omstillingen vi har foran oss. Vi skal ha et næringsliv som gjør oss i stand til å håndtere folkevekst og velferdsstatens fortsettelse –  og det næringslivet skal stå støtt på mange bein. Og vi skal bygge framtida med klimabrillene på. Tiden for handling i nord er ikke om 30 eller 50 år. Den er NÅ!

Miljøpartiet De Grønne ser med uro på at lokalsamfunn i Nord igjen sviktes, og at miljøvennlig produksjon skal få vanskeligere kår i stedet for at der legges til rette for en grønn vekst. Vi ser med uro på at tungtransport i et voksende marked skal være henvist til landeveien. For Nord-Norge vokser, trafikken vår vokser – og da må det legges til rette for at veksten kan skje på den riktige måten. Den klimavennlige.

Ruth Bech, 3.kandidat for Troms Miljøpartiet De Grønne

Barbara Vögele, sentralstyremedlem Miljøpartiet De Grønne

(faksimile Nordlys 16.mai 2015)