Hvordan driver vi landbruket i Troms videre?

PEM-FWI-33697 Greipstad på Kvaløya i Tromsø.

– Mat produsert etter organiske prinsipper og dyrket uten bruk av giftstoffer er etterspurt. Med den rette markedsføringen vil maten fra Troms bli en suksess. Omstillingen vi foreslår er enkel, og lite kapitalkrevende, skriver 3.kandidat for MDG til fylkestinget i denne innledningen om landbrukspolitikk som hun holdt i Tromsø 27.mai.

Andre land har en annen tilnærming til matproduksjon enn oljenasjonen Norge. Østerrike, for eksempel, fører en svært bevisst politikk for bevaring av kulturlandskap, og bærekraftig, etisk produksjon. For Østerrike er det av stor verdi med spredt bosetting, og at hele landet er i bruk. For dem er et levende jordbruk samfunnssikkerhet, og å realisere kollektive goder. Østerrike er, som oss, et fjell-land. Når det gjelder jordbruksstruktur ligner vi – når det gjelder innstilling er forskjellen påtakelig.

I Norge går realinntekten til bønder nedover, investeringene er på vei ned – og den statlige støtten utgjør år for år en stadig mindre prosentdel av brutto nasjonalprodukt. Per i dag er støtten nede i 0,5 % av BNP, i EU er støtten på om lag 0,6 %. Den totale investeringen for norsk økonomi i landbruket faller mer enn i landene omkring oss. Vi er nå et av de industrilandene med lavest grad av selvforsyning.

Der er en stor avstand mellom hvordan politikere og bønder selv tenker om jordbruket. Bare 2% av norske bønder er helt enige i at landbrukspolitikken er forutsigbar. Mens landbruksdepartementet mener at det er et stort behov for en videre strukturendring mot industrilandbruk, er bare 5% av bøndene helt enige. Dersom finansministeren hadde ført en politikk som bare fant gjenklang i en fraksjon av bank og finansnæringen, ville det vært blitt et ramaskrik.

Fra 2000 og fram til i dag har vi mistet over 5% landbruksareal på landsbasis – og i Troms har vi mistet mellom dobbelt så mye. Når det gjelder antall bruk er de reduserte med 33% de ti siste årene. For Troms har altså politikken med satsing på stordrift hatt svært negative konsekvenser.

Når vi staker ut veien videre kan vi ikke tvinge terrenget til å stemme med kartet, slik landbruksdepartementet prøver på . Vi må sette inn tiltak som stopper nedskaleringen i jordbruket i de nordligste fylkene.

Mål og virkemidler må samsvare bedre – Vi må bli ambisiøse premissleverandører for egen virksomhet. Å stille oss på miljøet sin side er i så måte et sjakktrekk! Omlegging til en enda mer miljøvennlig produksjon, er en måte å generere støtte på som ikke kommer i konflikt med EUs regelverk. Større støtte til spesielle utfordringer – som transportproblematikken, er også fullt mulig.

Målsetningen må være en kombinasjon av småskalastruktur, høy produksjon og geografisk spredning. Nordnorge trenger å skape forståelse for at små enheter ikke er ensbetydende med liten produksjon. Nøkkelen ligger i organisering og samarbeid.

Vi må også gjøre en jobb med å fjerne myter om kostnadene ved landbruket, for der har festet seg et inntrykk av at bønder får en urimelig stor del av brutto nasjonalprodukt i subsidier. Fakta er at subsidieprosenten har falt fra over 3 % til i overkant av en halv prosent i siste tiåret.

Jordbruket vårt er med små justeringer en klimavinner – og vi kan innføre det som på fint kalles karbonnøytralt jordbruk ved å gjeninnføre gamle driftsmetoder som er kjente og kjære i fylket!

I Kina er det nettopp gjennomført et lengre forskningsprosjekt på karbonfangst i landbruket. De kom fram til at matjord som gjødsles med naturgjødsel ikke bare fanger mer karbon enn skog gjør, avlingene dyrket med naturgjødsel står på ingen måte tilbake for avlinger dyrket med kunstgjødsel. I motsetning til kunstgjødsel – som utarmer jorda ved å kvele essensielle mikroorganismer, så tilfører naturgjødsel jorda næringsstoffer som gjør jorda sunn og gir avlinger som er sterke mot plantesykdommer og parasitter. God, gammeldags kumøkk danker ut kunstgjødsel og er bedre for jordsmonnet og for miljøet. Om vi nå setter oss som mål å vri subsidiene for de økologiske/organiske plantevernmidlene blir vi konkurransedyktige i pris. Det er oppskriften for en markedsvinner. For vi er verdens reneste land. Og Nordnorge er den aller reneste delen av Norge.

Mat produsert etter organiske prinsipper og dyrket uten bruk av giftstoffer er etterspurt. Med den rette markedsføringen vil maten fra Troms bli en suksess. Omstillingen vi foreslår er enkel, og lite kapitalkrevende. Det er en døråpner til nye, store markedssegmenter.

Klimatiltak i jordbruket har vært etterspurt både nasjonalt og fra FN – og vi møter på denne måten denne etterspørselen. Vi kan møte klimakrisen med det siste innen landbruksforskning i ryggen. Vi kan gjøre jordbruket karboneffektivt – og det uten å bruke millioner i omstilling.

Store enheter og sentralisering er ikke svaret. Uansett hva spørsmålet måtte være. Ny forskning fra helsesektoren slår bunnen ut av sentraliseringstanken: små enheter har en like høy produktivitet, og er like så rentable enn store. Forskningen drøfter markedsliberale ideer om sentralisering i større enheter for økt profitt, og gjelder en ideologi i praksis– ikke helseforetakene spesielt.

  • konomisk framgang skapes ikke ved pennestrøk eller planøkonomiske framstøt fra ytterste høyrefløy. Den skapes fra bunnen av og opp – ideene må eies av de som utfører jobben. Vi skaper ikke eierskap av en ide ved diktat og eller ved å snakke ned til en hel næring. Eierskap er det når næringen selv deltar i utvikling av nye ideer.

Vi skal bygge merkevaren nordnorsk jordbruk på nytt. Vi må bygge markedsandeler – like mye i politikere og i befolkninga sitt sinn, som i markedet for øvrig! Alt kan selges bare innpakningen er den rette. Den rette innpakningen for jordbruket i Troms, mener Miljøpartiet De Grønne, er våre særdeles gode, reine landbruksprodukter. Derfor skal vi – når vi tar grep for landbruket her i nord, fortelle det politiske etablissement at de har ansvar for

  1. å bevare et økonomisk sunt og ressurssterkt jordbruk med utnyttelse av alt tilgjengelig landareal.
  2. å skape en regional og geografisk balanse
  3. å legge til rette for nyskaping
  4. å ivareta naturmangfold, økologi og kulturlandskaper
  5. å legge til rette for markedsorientering av landbruket sin produksjon, foredling og markedsføring – det vil si å slutte å snakke ned næringen fra talerstoler, i media og i utredninger.
  6. å legge til rette for at landbruket her nord kan ta del i velstandsveksten på lik linje med andre.
  7. å sikre en bærekraftig bruk av naturressurser
  8. å framforhandle bedre betingelser for norske matvarer ved å benytte seg av muligheter for unntak som ligger i EU-systemet
  9. å støtte næringen ved å opprette et bedre tollvern for jordbruksprodukter og råvarer
  • og sist men ikke minst: et større fokus på jordvern av hensyn til opprettholdelse og økning av matproduksjon.

(Innledning ved Ruth Bech på Troms Bonde- og småbrukarlags miniseminar om landbrukspolitikk 27.mai 2015 i fylkestingssaalen i Tromsø)

Foto: Perspektivet museum