Høyt spill om velferd og klima

theeconomisteurope
Vi er sikre på at Jens Stoltenberg pleier å lese tidsskriftet The Economist. Derfor er vi også sikre på at han har lest artikkelen «Yesterday’s fuel» som er denne ukens hovedsak. Artikkelen handler om olje, og den er illustert med en dinosaur ved en bensinpumpe. Artikkelen konkluderer med at den globale etterspørselen etter de sorte dråpene kan begynne å falle i løpet av et par år. Vi frykter at Stoltenberg satte kaffen i halsen da han leste artikkelen. Han har jo satset alt på at dette ikke skulle skje. Norske politikere har gjort velferden avhengig av oljepenger og gamblet på at vi kan fortsette å leve i lykkelig oljerus.

Men nå er det ingen tvil om at det energipolitiske verdensbildet er i ferd med å endre seg. I følge FN sitt klimapanel må minst 2/3 av alle kjente forekomster av olje, kull og gass bli liggende under bakken. I forrige uke skrev tidligere Høyre-rådgiver og oljedirektør Terje Osmudsen i Stavanger Aftenblad om at “reisen ut av oljealderen må starte nå”. Omtrent samtidig skrev avisen Nationen om den tyske energirevolusjonen «Die Energiewende» som har bidratt til å skape to millioner fornybare arbeidsplasser. Hvor lenge skal Norge fortsette å satse alt på oljeindustrien?

Ingen protester fra Stortingspartiene
Oljemeldingen som ble vedtatt av Stortinget i 2011 gikk gjennom uten protester fra noen av stortingspartiene. Meldingen peker i en helt annen retning enn både The Economist, og Angela Merkels energipolitikk. I praksis binder den Norge til fortsatt oljeavhengighet i tiårene frem mot 2040, og slår fast at enorme ressurser skal brukes på å lete etter mer olje og gass. De årlige investeringene på norsk sokkel er allerede i ferd med å passere 200 milliarder kroner og de dyktigste ingeniørstudentene har lenge utdannet seg til å jobbe i petroleumsnæringen. Samtidig forvitrer konkurranseevnen i det landbaserte næringslivet. Den etablerte fastlandsindustrien, med Sødra Cell Tofte som nyeste eksempel, taper kampen mot det skyhøye oljesmurte kostnadsnivået. Regjeringen spiller et høyt spill med norsk økonomi.

Her i Nord-Norge setter mange sin lit til at oljenæringen skal skape mange nye arbeidsplasser, og at næringen er framtiden for landsdelen vår. Ifølge olje- og energidepartementets egne tal vil maksimalt 5 % av arbeidsplassene komme i Nord-Norge ved en utbygging i Lofoten, Vesterålen og Senja. Resten av arbeidsplassene vil hovedsakelig komme i Stavangerregionen. Det er ingen grunn til å tro at de andre utbyggingene som er planlagt i Barentshavet sør-øst vil gi en mye større del arbeidsplasser i Nord-Norge. Dessverre fokuserer verken media eller de etablerte politiske partiene i Nord-Norge verken på at oljealderen går mot slutten eller at en utbygging i nord vil gi svært få arbeidsplasser. I Troms støtter både Høyre, Ap, FrP og Sp fortsatt høyt utvinningstempo på norsk sokkel, og de støtter dessuten oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Alternativet er grønt
De Grønne vil iverksette en norsk Energiewende. Vi vil føre en politikk som planlegger for et scenario der verden lykkes i å løse klimakrisen. Hva er alternativet? I en grønn fremtid vil omstillingen til fornybare løsninger for transport, matproduksjon, energiproduksjon, og andre sektorer bli den viktigste vekstnæringen av alle. Derfor er vi opptatt av å finne næringer som tar med seg kompetansen fra petroleumsindustrien inn i en bærekraftig økonomi. Slik kan Norge fortsette å være verdensledende på flere områder, også etter at oljealderen er slutt.

Men da må vi starte omstillingen umiddelbart. Ved å stanse åpning av nye felt, med sikte på full utfasing av oljeindustrien innen 20 år, vil vi skape stabile forventninger og redusere kostnadspresset i økonomien. Bare et mangfold av nye ideer, teknologier og virksomheter kan sette oss i stand til å løse alle oppgaver uten bruk av fossil energi. Derfor foreslår vi også en rekke grep som bedrer vilkårene for gründere, småbedrifter og entreprenører.

Norges hodeløse satsing på olje og gass kan sende både norsk økonomi og verdens klima i grøfta. I åtte har den sittende regjeringen gjort Norge mer oljeavhengig. At høyresiden, med Erna Solberg i spissen, går til valg på å fortsette langs det samme blindsporet understreker behovet for et grønt gjennombrudd i norsk politikk.

Askild Gjerstad, 1.kandidat til stortingsvalget for Miljøpartiet De Grønne i Troms