Fiskeripolitikk fra Landsdelsutvalget

Leserinnlegg trykket bl.a. i Nordlys 16.07.10
Av Tor Mikalsen

Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag gjorde i sitt møte 28. juni et vedtak som tar til orde for betydelige endringer i norsk fiskeripolitikk. Miljøpartiet De Grønne har lenge jobbet for endringer i fiskeripolitikken, og hilser de fleste forslagene velkommen.

Landsdelsutvalget (LU) mener at antall kystfiskefartøy langs kysten nå er på et såpass lavt nivå at fiskeri- og kystdepartementet snarest må utrede hvordan en kan forhindre ytterligere nedbygging. I vedtaket ber LU om at sentrale myndigheter snarest foretar en samfunns- og næringsmessig evaluering av strukturkvoteordningen som inkluderer hele kystflåten.

LU ber blant annet regjeringen om snarest å iverksette tiltak som utjevner de skjevhetene som har oppstått nasjonalt mellom flåtegrupper og regioner, som følge av internasjonale kvotebytte og tildeling av forskningskvoter. Det er en kjensgjerning at kystflåten i nord har tapt på disse ordningene.

LU foreslår også at fartøy over bestemte lengder som fisker med snurrevad etter torsk og not skal fiske utenfor gitte grenser. I fylkestinget i Troms ble det en disputt om dette. Fylkerådet gikk i sin saksframstilling i mot å begrense fisket med snurrevad og not. Men vedtaket i fylkestinget ble at dette skulle utredes nærmere.

Miljøpartiet De Grønne i Troms er glad for at fylkestinget i Troms og ikke minst Landsdelsutvalget har opprettholdt forslaget om å begrense snurrevadfisket. Snurrevadbåtene presser ut den mindre kystflåten (line, juksa og garn) og gjør et betydelig innhogg i kysttorskbestanden. Et annet moment er at snurrevadbåtene blir stadig større og trenger dermed mye mer fisk for å kunne betjene sine kapitalkostnader, enn den mindre kystflåten gjør. Sjarkflåten gir også mange flere arbeidsplasser per kilo fanget fisk.

Utover de positive forslagene, er det imidlertid en bekymringsverdig del av fiskeripolitikken til LU og Fylkestingene. Det gjelder er holdningen til oppdrett. Rapporten fra Landsdelsutvalgets arbeidsgruppe (LU-fisk) hadde noen kritiske merknader til oppdrett. Likevel gikk rapporten inn for flere prosjekt med videre næringsutvikling for havbruk, videreføring av satsingen på oppdrett av torsk, og å øke bevilgninger til FoU for marint oppdrett. Landsdelsutvalget går riktignok inn for mer forskning og oppmerksomhet på de de økologiske utfordringene av oppdrettsfisk versus villfisk, men utviser utover det lite kritisk holdning.

Miljøpartiet De Grønne mener at kunnskapene om de negative konsekvenser av oppdrett allerede er nok kjent til at virksomheten må trappes ned i stedet for å øke. Problemene med parasitter og fare for sykdommer på villfisk, overgjødsling, store rømningstall og forgiftning av bunnmiljø og villfisk, kan ikke fortsette. Oppdrettsnæringen må inn i lukkede anlegg for å få bukt med disse problemene. Gigantoverskudd viser at de har råd til det.

Et element som LU-fisk ikke tar opp er mer regional forvaltning av fiskeresursene. Både Finnmark Fylkesting og Sametinget har uttalt seg positivt til dette tidligere. Mantraet om at fisken er en nasjonal ressurs, er en myte som brukes aktivt for at den kapitalintensive flåten skal kunne overta mest mulig av fiskeresursene. Nasjonal fiskeripolitikk ser ut til å være styrt av interessene til havflåte og kvotebaroner. Det tilsier at mer regional forvaltning kan være veien å gå for å styrke den viktige fjord- og kystflåten.