Fotocredit: Truls Iversen

De Grønne støtter innbyggerinitiativet mot oppdrett i Ullsfjord

Fylkestinget behandler denne uken en sak med bakgrunn i et innbyggerinitiativ mot oppdrett i Ullsfjorden. Miljøpartiet De Grønne har sett på grunnlaget for kravet og kommer til å fremme et forslag om konsekvensutredning i møtet fredag

desember 15, 2016

- Når man i saksbehandlinga unnlater å ta med fangsverdier fra Lyngen og Tromsø i beregninga av hvor mye det fiskes i det aktuelle området er det temmelig grovt!

Fylkestinget behandler denne uken en sak med bakgrunn i et innbyggerinitiativ mot etablering av oppdrett ved to lokaliteter i Ullsfjorden. Innstillingen fra Fylkesrådet er at kravet som er fremmet avslåes. Dette begrunnes med at søknadene om oppdrett er saksbehandlet i tråd med formelle krav og at Fylkestinget ikke har lovhjemmel til å stoppe etablering slik det framstår i kravet. Det er tilsynelatende lagt en formell tolkning av kravet til grunn framfor en vilje til å behandle saken med bakgrunn i intensjonen i kravet. Derfor har De Grønne gått grundig til verks for å se om det finnes grunnlag for å imøtekomme innbyggerinitiativet. Det viser seg at det er flere forhold som tilsier at en konsekvensutredning eller å avslå søknadene er fornuftig. Derfor vil Miljøpartiet De Grønne fremme forslag om konsekvensutredning.

(Se utfyllende punkter nederst på siden)

Følgende punkter gir grunnlag for forslaget

  • Kommunene ba om utredninger ved konkrete saker da de vedtok kystsoneplanen
  • Sametinget ba om konsekvensutredning i de to gjeldende saker
  • Fylkesrådet avviser konsekvensutredning på feil grunnlag
  • Fiskeridirektoratets «avvisning» av gyteområder er ikke entydig. Nye kartlegginger skal i gang neste år.
  • Erfaringsbasert kunnskap er ikke kartlagt, og derfor er ikke kunnskapsgrunnlaget tilstrekkelig til å kunne risikovurdere tiltaket i forhold til innvirkning og risiko for skade på naturmangfoldet

- Miljøpartiet De Grønne står for et deltakende demokrati der alle individer og grupper ser nytten av å engasjere seg for sin egen og fellesskapets framtid.

  1. Kommunene sa da de vedtok Kystsoneplanen at “videre utredninger er nødvendig når aktuelle tiltak konkretiseres” (Saksframlegg til kommunene i kystsoneplanen  øverst s. 5).
  1. Sametinget ba om konsekvensutredning i de to gjeldende sakene (Fylkesrådssak 275-16 og 276/16 s. 6).
  2. Fylkesrådet avviser kravet om konsekvensutredning på feil grunnlag: 1. De forveksler østsiden og vestsiden av Reinøya. 2. De teller bare fiskemengde fra fiskere i Karlsøy og ikke Tromsø og Lyngen (Fylkesrådssak 275-16 og 276/16 s. 7). Fylkesrådet skriver at det er snakk om en fangstverdi på 167.000 kroner per år fra hele området. Fangsttall fra norges Råfisklag for alle fiskere i området viser imidlertid verdier av fiske for 5-6 millioner per år de siste 6 årene. I tillegg kommer fangst av reker på 3-6 millioner per år de siste 6 årene.
  3. I uttalelsen fra Fiskeridirektoratets sies det at det ikke er registrert gyteområder i nærheten av noen av lokalitetene, men at det er fiskefelt der (Fylkesrådssak 275-16 og 276/16 s. 11, samt brev fra Fiskeridir 29.02.16). Etter nærmere kontakt med Fiskeridirektoratet er det imidlertid også opplyst at det alltid vil være noe informasjon om gyteplasser som mangler. Direktoratet uttaler at det er i gang en ny kartlegging over hele Troms (Telefonsamtaler m. seksjonssjef Otto Andreassen og seniorrådgiver Tom Hansen 15.11.16). Fiskeridirektoratet har tydeligvis en standard framgangsmåte i høringssaker ved at de viser til eksisterende kart. Men de tilkjennegir ikke samtidig at lokalbefolkningen faktisk kan ha rett i sine innspill om gyteplasser.
  4. Erfaringsbasert kunnskap er ikke kartlagt i kystsoneplanen (med unntak at lokalkunnskap nevnes som relevant ved 4 anlegg i Balsfjord). Heller ikke i forbindelse med de gjeldende enkeltsøknadene. Men samtidig sier både folkeaksjonen og Fiskarlaget Nord at lokalitetene ligger ved viktige gyte- og oppvekstområder for kysttorskestammen (Fylkesrådssak 275-16 og 276/16 s. 11). Etter Naturmangfoldloven (NML) § 8, skal myndighetene legge vekt på erfaringsbasert kunnskap. I følge Miljødirektoratets veileder til naturmangfoldloven kan kunnskap om f.eks gyteplasser bl.a være relevant ved etablering av oppdrettsanlegg i en fjord.

På bakgrunn av dette er det riktig å si at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å kunne risikovurdere tiltaket i forhold til innvirkning og risiko for skade på naturmangfoldet (jf. NML § 8), og føre-var-prinsippet slår inn (jf NML§ 9).
Dette står i motsetning til Fylkesrådets konklusjon i sine to saksframlegg (Fylkesrådssak 275-16 og 276/16)  s. 14 og 15.