Bærøe retter sild for laks

Foto Miljøvernforbundet

Marit Bærøe, regionsjef i FHL, Nordnorsk havbrukslag, «korrigerer» oss i et innlegg i Finnmark Dagblad 18. mai. Bakgrunnen var at vi i et svar til en artikkel av henne, sammenlignet utslippene fra oppdrettsanlegg med kloakk. Bærøe mener dette er feil. Vi hadde to poeng med å gjøre denne sammenligningen – mengde utslipp og urettferdighet i utslippskrav.

Mengder utslipp
Det ene poenget handlet om å opplyse om hvilke mengder det er snakk om. Et helt vanlig anlegg på 3600 tonn slipper altså ut tilnærmelsesvis like mye “næringssalter” som Tromsø`s befolkning ville gjort hvis kloakken gikk rett i sjøen.

I et forsøk på å bagatellisere utslippene fra oppdrettsnæringa forklarer Bærøe «hvordan naturen fungerer». Hun viser til at det hvert år siger inn en enorm mengde vårgytende sild til norskekysten, og at etterlatenskapene fra disse ikke er kloakk men gjødsel for havet. Vi er enige i at avføring fra silda er næringsstoffer som omsettes i havet. Men at avføringa fra silda kan sammenlignes med utslippene fra oppdrettslaksen, er vi derimot aldeles ikke enig i.

Silda er en levende del av havets økosystem, som hele tiden spiser og slipper ut avføring på sin vei. Silda tilfører dermed ikke ekstra næringsalter til kysten av betydning. Oppdrettslaksen derimot, blir fôret opp på fisk som gjene er fisket på den andre siden av jordkloden. De ca fire millioner tonn avføring og fôrspill, som kommer fra oppdrettslaks i Norge hvert år, er utelukkende tilførsler utenfra.

Urettferdighet
Det andre poenget med å sammenligne utslippmengdene med kloakk var å vise til en urettferdighet. Hovedbegrunnelsen for at befolkningen må betale store summer for å rense sin kloakk er nettopp overgjødsling, ikke at “kloakk er ekkelt”. Hvis man går tilbake til slutten av 80-tallet og ser hva som lå til grunn for de nye og strengere bestemmelsene som ble innført i Norge på 90-tallet, så vil man se at det nettopp var algeoppblomstringene i Nordsjøen som var foranledningen. Årsaken til disse var overgjødsling.

I noen fjordsystemer er tilførslene av næringsalter fra oppdrett ti ganger større enn de naturlige tilførslene. Myndighetene har gitt utslippstillatelser bl.a. ut fra strømmodeller som sier at tilførslene av næringssalter blir så spredt at de ikke får negative konsekvenser for fjordene. Samtidig har det gjennom filming med undervannskamera blitt dokumentert avføring og fôr som ikke løses opp og blir leggende som giftig slam på bunnen. Dette er åpenbart overgjødsling som ødelegger leveområder for bunnvekster og bunndyr.

Langsiktige virkninger
I tillegg mener vi det kan stilles spørsmål ved de langsiktige virkningene av de næringssaltene som ikke faller direkte ned på bunnen. Det er forsket for lite på hvilken betydning disse vil kunne ha for de totale økosystemene i en fjord. Ethvert økosystem er bundet sammen av gjensidige tilpasninger, etablert gjennom en evolusjonær prosess. En plutselig tilførsel av den mengden næringssalter det her er snakk om kan ha innvirkninger som kan ligge i forskernes blindsone, fordi de først kommer til overflaten etter et lengre tidsrom.

Vår opprinnelige påpekning står ved lag. At en fjord eller et helt havområde kan overgjødsles har ført til at alle husstander i Norge må betale relativt store summer for å rense sin kloakk, uavhengig av hvor de bor. Oppdrettere på den andre siden, slipper å gjøre dette, uavhengig av om fjordsystemet eller lokaliteten overgjødsles eller ikke. For mange ville dette kunne være en pris å betale hvis man så at man fikk noe igjen. Men det er jo heller ikke tilfelle. Bortsett fra noen veldig få anlegg, går jo alle inntekter og skattekroner til Oslo, Kypros og Bergen. Noen ytterst få arbeidsplasser er alt et kommunestyre får betalt for å si ja.

Problemene med utslipp kan løses dersom oppdrett legges inn i lukkede anlegg til sjøs. Lukkede anlegg er rømningssikre og avføring og fôrrester blir tatt hånd og brukt som ressurs. Oppdrettsfisken her kommer ikke i berøring med villfisk, og dermed unngår man også spredning av sykdommer og parasitter. Et pålegg om lukkede oppdrettsanlegg ville vært bra for fjordene og det ville vært rettferdig.

Tor Mikalsen og Svein Anders Noer Lie
Miljøpartiet De Grønne i Troms